Runestad på Fogn i Finnøy
Samson Aslaksen ca.1550 - ca.1632
Hovda.
Samson var lagrettemann.
1580: Runestad, bruker.
1591: Møtte til kongehyllingen av Kristian IV i Oslo 8. juni.
1617: Runestad, eigde heile parten.
1624: Hovda, eigde 1 pund smør.
1624: Rød, eigde 4 mrk. smør.
1627: Runestad, skattet.
1628: Runestad, folgemann.
1631: Vitne i ei sak.
- G. m. Ukjent kone.
a. Knut. Eie N.
b. Inger c600. G. m. Laurits Ivarsen. Runestad.
c. Datter. G. m. Torgeir.
d. Bjørn.
Laurits Ivarsen 1600
Tjentland i Årdal.
Laurits var spedalsk.
Han eigde ein part i Ullestad i Årdal, truleg arvegods.
1620: Runestad, bruk B.
1628: Runestad, bruk A.
1634: Kyrkjeverge.
1640: Stevnet av soknepresten på Rennesøy, herr Søren, for «utilbørlig skogshogst». Sjølv meinte han at dei berre hadde hogd noko kratt, og det hadde dei rett til etter lova. Retten avgorde at det skulle vera synfaring i skogen.
1653: Stevnet av Mikkel Auge i Stavanger for medikamentar han hadde fått, men ikkje betalt for. Laurits møtte og opplyste at han med fire vitne tilstades hadde gjort avtale om at Mikkel skulle få 6 rdl. dersom han kunne gjera Laurits frisk på mindre enn 14 dagar. Mikkel godtok dette, og fikk 2 rdl. i forskot. Laurits hadde blitt verre og ikkje betre etter at han tok medisinen, og han låg til sengs enno, 20 veker etter etter avtalen. retten frikjende ham.
- G. m. Inger Samsonsdatter ca. 1600
Runestad.
1658: Sonen Ivar vart kalla inn til militærteneste og møtte på tinget saman med mora. Ho fortalde at mannen Laurits hadde «den slemme sygen spedalskhet», og han hadde teke sonen med seg til kongsgarden i Stavanger første gong innkallinga til militærtenesta kom. Den gongen hadde lensherren gjeve guten fri. Likevel hadde han fått innkalling ein gong til, men då hadde han ikkje møtt. Ivar ville no gjerne «sone sin forseelse», men han vart send heimatt saman med mora, for ingen av dei andre knektane ville vera saman med han på grunn av smittefaren.
Barna:
a. Ivar c1633. G. m. Dorte Lauritsdatter. Runestad.
b. Dorte. G. m. Peder Olavsen. Store Nessa i Nedstrand.
Ivar Lautitsen ca.1633 - 1683
Runestad
1660: Runestad, brukar.
1670: Kyrkjeverge.
- G. m. Dorte Lauritsdatter ca.1652
Opsal 5?.
1683: Stevnet av presten Bjørn Kristoffersen Løw på Rennesøy for rest med landskyld. Dorte møtte for retten og dei vart samde om at ho skulle halda fram med å betala landskyld som tidlegare.
Dorte giftet deg igjen med Ola Bjørnsen, Runestad.
Barn:
a. Laurits c1671. Utenlands.
b. Inger. G. m. Tormod Bjørnsen. Våga i Imsland.
c. Anna c1676. G. m. Bjørn Henriksen. Bjørheim Øvre.
Rasmus Bjørnsen ca.1706 - 1764
Bokn Litle.
1725: Runestad, brukar.
Rasmus sikra seg eigedomsretten til heile bruket sitt ved arv og oppkjøp på bruk A.
1749: Runestad, kjøpte bustads- og bruksretten til bruk B.
1750: Rasmus Bjørnsen Runestad «har i sitt ekteskap mens hans hustru ennu lever, besvangret et annet kvinnemenneske, hvorfor han er her til tinget innstevnet, derfor at dømmes».
1752: Runestad, oppga bygslingsretten på bruk B til svigersønnen Rasmus Tollaksen.
1760: Runestad, overførde halvparten av bruk A til sønnen Bjørn for 94 rdl.
- G.1. 1726 m Dorte Bjørnsdatter ca.1707 - 1753
Bjørheim Øvre i Strand.
- G.2. 1756 m. Gjertrud Andersdatter 1733
Roda.
Bjørn var då 50 år, og han fekk seg ei ung kone.
Barn 1:
a. Ivar 1727. G. m. Marta Pedersdatter. Hovda, Runestad, Fiskå i Strand
b. Magla 1729. G. m. Rasmus Tollaksen. Runestad.
c. Marta 1732. Opsal.
d. Bjørn 1736. Runestad.
e. Ola 1738 - 1738.
f. Anna 1745. Selvåg.
Barn 2:
g. Dorte 1757. Erås.
h. Rasmus 1759.
- Rasmus hadde et barn m. Magla Pedersdatter.
i. Barn c1750, utenfor ekteskap.
Rasmus Tollaksen 1726 - 1774
Rossøysundet u. Hovda.
1752: Runestad, bygslingsrett til bruk B fra svigerfaren.
1752: Runestad, kjøpte bondegodset i bruk B, 1 laup smør for 92 rdl., den andre halvparten ver benifisert gods.
1774: Vad skifte etter Rasmus ble bruket verdsett til 120 rdl., og løsøre til ein verdi av 215 rdl. Etter avkortingar stod det att noko over 301 rdl. til deling mellom enka og borna.
Buskapen var på to blakke hopper, to stutar, sju kyr, tre kviger, to verar, ni sauer, tre gimrar, fem lam og ei galte. Av arbeidsreiskap kan vi merka oss delar til ard og plog (ardlenke, vagnsne med ristil), ein jarnstaur, fem spadar og eitt grev, ei innekvern, sju stuttorvar og fem langorvar. Buet vitnar også om kor viktig sjøen og sjøbruket var: Part i ein åttring, ein ny færingsbåt og eit naust, part i ei not, fire sildegarn, to liner og fire sildetønner. I buet inngjekk også ting av sølv, messing, tinn og steintøy.
- G. 1752 m. Magla Rasmusdatter 1729 - 1793
Runestsad.
1774: Runestad, brukar.
1780: Runestad, folge.
a. Jone 1753. Runestad.
b. Dorte 1754.
c. Kari 1756 - 1756.
d. Anna 1756 - 1756.
e. Kari 1757 - 1758.
f. Kari 1759. konf. 1774. Gardkone Varland A.4. G. m. Jens Askjellsen. Vardland. -----191
g. Gitlaug 1761.
h. Anna 1762 - 1762, tre mnd.
i. Marta 1762. Død som liten.
j. Marta 1765. Forh. m. Anders Andersen. Barn: Marta 1789.
k. Anna 1769. Konf. 1785. D. 1792 - "en svag pike" står det å lesa i kyrkjeboka.
-- Rasmus hadde et barn m. Guri Bellestdatter Langeland.
l. Mons 1764.
Hovda.
Samson var lagrettemann.
1580: Runestad, bruker.
1591: Møtte til kongehyllingen av Kristian IV i Oslo 8. juni.
1617: Runestad, eigde heile parten.
1624: Hovda, eigde 1 pund smør.
1624: Rød, eigde 4 mrk. smør.
1627: Runestad, skattet.
1628: Runestad, folgemann.
1631: Vitne i ei sak.
- G. m. Ukjent kone.
a. Knut. Eie N.
b. Inger c600. G. m. Laurits Ivarsen. Runestad.
c. Datter. G. m. Torgeir.
d. Bjørn.
Laurits Ivarsen 1600
Tjentland i Årdal.
Laurits var spedalsk.
Han eigde ein part i Ullestad i Årdal, truleg arvegods.
1620: Runestad, bruk B.
1628: Runestad, bruk A.
1634: Kyrkjeverge.
1640: Stevnet av soknepresten på Rennesøy, herr Søren, for «utilbørlig skogshogst». Sjølv meinte han at dei berre hadde hogd noko kratt, og det hadde dei rett til etter lova. Retten avgorde at det skulle vera synfaring i skogen.
1653: Stevnet av Mikkel Auge i Stavanger for medikamentar han hadde fått, men ikkje betalt for. Laurits møtte og opplyste at han med fire vitne tilstades hadde gjort avtale om at Mikkel skulle få 6 rdl. dersom han kunne gjera Laurits frisk på mindre enn 14 dagar. Mikkel godtok dette, og fikk 2 rdl. i forskot. Laurits hadde blitt verre og ikkje betre etter at han tok medisinen, og han låg til sengs enno, 20 veker etter etter avtalen. retten frikjende ham.
- G. m. Inger Samsonsdatter ca. 1600
Runestad.
1658: Sonen Ivar vart kalla inn til militærteneste og møtte på tinget saman med mora. Ho fortalde at mannen Laurits hadde «den slemme sygen spedalskhet», og han hadde teke sonen med seg til kongsgarden i Stavanger første gong innkallinga til militærtenesta kom. Den gongen hadde lensherren gjeve guten fri. Likevel hadde han fått innkalling ein gong til, men då hadde han ikkje møtt. Ivar ville no gjerne «sone sin forseelse», men han vart send heimatt saman med mora, for ingen av dei andre knektane ville vera saman med han på grunn av smittefaren.
Barna:
a. Ivar c1633. G. m. Dorte Lauritsdatter. Runestad.
b. Dorte. G. m. Peder Olavsen. Store Nessa i Nedstrand.
Ivar Lautitsen ca.1633 - 1683
Runestad
1660: Runestad, brukar.
1670: Kyrkjeverge.
- G. m. Dorte Lauritsdatter ca.1652
Opsal 5?.
1683: Stevnet av presten Bjørn Kristoffersen Løw på Rennesøy for rest med landskyld. Dorte møtte for retten og dei vart samde om at ho skulle halda fram med å betala landskyld som tidlegare.
Dorte giftet deg igjen med Ola Bjørnsen, Runestad.
Barn:
a. Laurits c1671. Utenlands.
b. Inger. G. m. Tormod Bjørnsen. Våga i Imsland.
c. Anna c1676. G. m. Bjørn Henriksen. Bjørheim Øvre.
Rasmus Bjørnsen ca.1706 - 1764
Bokn Litle.
1725: Runestad, brukar.
Rasmus sikra seg eigedomsretten til heile bruket sitt ved arv og oppkjøp på bruk A.
1749: Runestad, kjøpte bustads- og bruksretten til bruk B.
1750: Rasmus Bjørnsen Runestad «har i sitt ekteskap mens hans hustru ennu lever, besvangret et annet kvinnemenneske, hvorfor han er her til tinget innstevnet, derfor at dømmes».
1752: Runestad, oppga bygslingsretten på bruk B til svigersønnen Rasmus Tollaksen.
1760: Runestad, overførde halvparten av bruk A til sønnen Bjørn for 94 rdl.
- G.1. 1726 m Dorte Bjørnsdatter ca.1707 - 1753
Bjørheim Øvre i Strand.
- G.2. 1756 m. Gjertrud Andersdatter 1733
Roda.
Bjørn var då 50 år, og han fekk seg ei ung kone.
Barn 1:
a. Ivar 1727. G. m. Marta Pedersdatter. Hovda, Runestad, Fiskå i Strand
b. Magla 1729. G. m. Rasmus Tollaksen. Runestad.
c. Marta 1732. Opsal.
d. Bjørn 1736. Runestad.
e. Ola 1738 - 1738.
f. Anna 1745. Selvåg.
Barn 2:
g. Dorte 1757. Erås.
h. Rasmus 1759.
- Rasmus hadde et barn m. Magla Pedersdatter.
i. Barn c1750, utenfor ekteskap.
Rasmus Tollaksen 1726 - 1774
Rossøysundet u. Hovda.
1752: Runestad, bygslingsrett til bruk B fra svigerfaren.
1752: Runestad, kjøpte bondegodset i bruk B, 1 laup smør for 92 rdl., den andre halvparten ver benifisert gods.
1774: Vad skifte etter Rasmus ble bruket verdsett til 120 rdl., og løsøre til ein verdi av 215 rdl. Etter avkortingar stod det att noko over 301 rdl. til deling mellom enka og borna.
Buskapen var på to blakke hopper, to stutar, sju kyr, tre kviger, to verar, ni sauer, tre gimrar, fem lam og ei galte. Av arbeidsreiskap kan vi merka oss delar til ard og plog (ardlenke, vagnsne med ristil), ein jarnstaur, fem spadar og eitt grev, ei innekvern, sju stuttorvar og fem langorvar. Buet vitnar også om kor viktig sjøen og sjøbruket var: Part i ein åttring, ein ny færingsbåt og eit naust, part i ei not, fire sildegarn, to liner og fire sildetønner. I buet inngjekk også ting av sølv, messing, tinn og steintøy.
- G. 1752 m. Magla Rasmusdatter 1729 - 1793
Runestsad.
1774: Runestad, brukar.
1780: Runestad, folge.
a. Jone 1753. Runestad.
b. Dorte 1754.
c. Kari 1756 - 1756.
d. Anna 1756 - 1756.
e. Kari 1757 - 1758.
f. Kari 1759. konf. 1774. Gardkone Varland A.4. G. m. Jens Askjellsen. Vardland. -----191
g. Gitlaug 1761.
h. Anna 1762 - 1762, tre mnd.
i. Marta 1762. Død som liten.
j. Marta 1765. Forh. m. Anders Andersen. Barn: Marta 1789.
k. Anna 1769. Konf. 1785. D. 1792 - "en svag pike" står det å lesa i kyrkjeboka.
-- Rasmus hadde et barn m. Guri Bellestdatter Langeland.
l. Mons 1764.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar