a. Eltarvåg
Johannes Johannesen 1680 - 1732
Hetland.
Til å begnynna med hadde Johannes eit gardsbruk på Hetland, som han hadde overtatt etter svigerfaren. Men kona hans døydde allerede i 1708 og då han så trulova seg med ei enkja med gard inne på Eltarvåg i 1709, flytta han der.
Her var han gardbrukar fram til 1731, så overtok svigersonen.
G.1. 1706 m. Marit Einarsdatter d. 1708
Hetland.
G.2 1710 m. Elen Jensdatter d.1732
Hogstad. Ho var enkja etter Ivar Torjørnsen Eltarvåg.
Barn 1:
a. Ranveig 1707 G. 1733 m. Anders Jonsen, som overtok denne parten i garden. Eltarvåg.
Anders Jonsen 1703 - 1772
Forenes i Høyland.
Anders bygsla denne parten i 1732 og hadde han til 1754. då gav han garden frå seg til svigersonen.
Utanom å driva garden var Anders smed. Han hadde belg og esse, tong og eit par tynslehamar. Dessutan hadde han jernklubbe og to jernkilar til å sprenga stein med.
Då han gav frå seg garden, skifta Anders og kona med barna sine. Det var verdiar for over 90 daler i buet, og i tillegg eigde dei halve garden på Haualand. Dei hadde sylvskei, tinnfat, tinnkanne, messingstake og ein gammal kopparkjel. Ellers hadde dei huspostill.
Etterpå var dei folgefolk her på Eltarvåg. I 1764 var han vanfør og låg til sengs, og Ranveig var gammal og helselaus. Då svigersonen reiste frå garden, skulle Anders ha «Opsætning» av den neste brukaren.
G. 1732 m. Ranveig Johannesdatter 1707 - 1766
Eltarvåg.
Barn:
a. Marta 1733 - 1733
b. Birthe 1735. G. 1755 m. Ivar Bjørnsen, som overtok gardsbruket. Eltarvåg.
c. Johannes 1737. G. 1768 m. Ingeborg Hansdatter Bjelland. Bonde på Haualand.
d. Marit f. 1739. G.1. 1767 m. Hallvard Hallvardsen, Budde i Stavanger. G.2.m Ola Jonsen Søra Sunde.
e. Valborg 1746. G. 1779 m. Gitle Larsen Rimestad. Budde i Hospitalgata, Stavanger. ikkje så langt frå ei bru over Skolebekken. Han blei kalt «Gitle me Grinnå. Gitle var arbeidar og kyrkjetjenar.
Ivar Bjørnsen 1727 - 1795
Tingholmen u/ Eltarvåg.
Ivar blei forloAva med dotter til Anders Jonsden og fekk bygsla parten hans i garden i 1754. Her budde han til 1768, men så bytta han gard med Rasmus Rasmussen og flytta til Kalvøynå. Der budde han sidan.
G.1. 1755 m. Birthe Andersdatter 1735 - 1777
Eltarvåg.
G.2. 1777 m. Joren Jakobsdatter c1731 - 1811
Barn 1:
a. Anders 1755. Kalvøy.
b. Bjørn 1758 - 1759.
c. Bjørn 1760 G. 1783 m. Inger Olsdatter.
d. Ola f. 1762. g. 1783 m. Berta Rasmusdatter, Skjørestad. Budde til å begynna med på Lindøy, sidan i Stavanger der han var småhandlar og fiskehandlar. Kjøpmannen «Ola i Berje» var ein av dei større sildespekulantar i begynnelsen av det 18de århundre.
e. Ivar 1764. Lindøy?
f. Einar 1766. G. 1788 m. Åse Nilsdatter. Husmann i Vågjen u/ Hommersåk. Som gammal budde han på Kalvøy.
g. Bernt f. 1768. g. 1795 m. Marta Ellingsdatter Austbø. Stavanger, Fiskar.
h. Jon 1771. G. 1793 m. Siri Olsdatter Hetland Kalvøy.
i. Helga 1773 G. 1799 m. Bjørn Hallvardsen Søra Sunde, Tollbetjent i Stavanger.
J. Ranveig 1775 - 1776.
k. Bertel 1777 - 1777.
b. Tingholmen under Eltarvåg
Hetland.
Til å begnynna med hadde Johannes eit gardsbruk på Hetland, som han hadde overtatt etter svigerfaren. Men kona hans døydde allerede i 1708 og då han så trulova seg med ei enkja med gard inne på Eltarvåg i 1709, flytta han der.
Her var han gardbrukar fram til 1731, så overtok svigersonen.
G.1. 1706 m. Marit Einarsdatter d. 1708
Hetland.
G.2 1710 m. Elen Jensdatter d.1732
Hogstad. Ho var enkja etter Ivar Torjørnsen Eltarvåg.
Barn 1:
a. Ranveig 1707 G. 1733 m. Anders Jonsen, som overtok denne parten i garden. Eltarvåg.
Anders Jonsen 1703 - 1772
Forenes i Høyland.
Anders bygsla denne parten i 1732 og hadde han til 1754. då gav han garden frå seg til svigersonen.
Utanom å driva garden var Anders smed. Han hadde belg og esse, tong og eit par tynslehamar. Dessutan hadde han jernklubbe og to jernkilar til å sprenga stein med.
Då han gav frå seg garden, skifta Anders og kona med barna sine. Det var verdiar for over 90 daler i buet, og i tillegg eigde dei halve garden på Haualand. Dei hadde sylvskei, tinnfat, tinnkanne, messingstake og ein gammal kopparkjel. Ellers hadde dei huspostill.
Etterpå var dei folgefolk her på Eltarvåg. I 1764 var han vanfør og låg til sengs, og Ranveig var gammal og helselaus. Då svigersonen reiste frå garden, skulle Anders ha «Opsætning» av den neste brukaren.
G. 1732 m. Ranveig Johannesdatter 1707 - 1766
Eltarvåg.
Barn:
a. Marta 1733 - 1733
b. Birthe 1735. G. 1755 m. Ivar Bjørnsen, som overtok gardsbruket. Eltarvåg.
c. Johannes 1737. G. 1768 m. Ingeborg Hansdatter Bjelland. Bonde på Haualand.
d. Marit f. 1739. G.1. 1767 m. Hallvard Hallvardsen, Budde i Stavanger. G.2.m Ola Jonsen Søra Sunde.
e. Valborg 1746. G. 1779 m. Gitle Larsen Rimestad. Budde i Hospitalgata, Stavanger. ikkje så langt frå ei bru over Skolebekken. Han blei kalt «Gitle me Grinnå. Gitle var arbeidar og kyrkjetjenar.
Ivar Bjørnsen 1727 - 1795
Tingholmen u/ Eltarvåg.
Ivar blei forloAva med dotter til Anders Jonsden og fekk bygsla parten hans i garden i 1754. Her budde han til 1768, men så bytta han gard med Rasmus Rasmussen og flytta til Kalvøynå. Der budde han sidan.
G.1. 1755 m. Birthe Andersdatter 1735 - 1777
Eltarvåg.
G.2. 1777 m. Joren Jakobsdatter c1731 - 1811
Barn 1:
a. Anders 1755. Kalvøy.
b. Bjørn 1758 - 1759.
c. Bjørn 1760 G. 1783 m. Inger Olsdatter.
d. Ola f. 1762. g. 1783 m. Berta Rasmusdatter, Skjørestad. Budde til å begynna med på Lindøy, sidan i Stavanger der han var småhandlar og fiskehandlar. Kjøpmannen «Ola i Berje» var ein av dei større sildespekulantar i begynnelsen av det 18de århundre.
e. Ivar 1764. Lindøy?
f. Einar 1766. G. 1788 m. Åse Nilsdatter. Husmann i Vågjen u/ Hommersåk. Som gammal budde han på Kalvøy.
g. Bernt f. 1768. g. 1795 m. Marta Ellingsdatter Austbø. Stavanger, Fiskar.
h. Jon 1771. G. 1793 m. Siri Olsdatter Hetland Kalvøy.
i. Helga 1773 G. 1799 m. Bjørn Hallvardsen Søra Sunde, Tollbetjent i Stavanger.
J. Ranveig 1775 - 1776.
k. Bertel 1777 - 1777.
b. Tingholmen under Eltarvåg
Bjørn Olsen c1677 - 1754
Gøysavik/Motland i Forsand?. Stavanger, Gøysavik i Fossand, Tingholmen u. Eltarvåg.
Frå dei gifta seg og fram til 1715 budde Bjørn og Helga i Stavanger. Kan henda det var han som blei kalt «en fattig veddrager» i 1711.
Så flytta dei inn til Forsand og han var husmann i Gøysavik u. Gøysa. Der budde dei ennå i 1727.
I 1724 vart han stemnd - jamsides grannen Knut Gøysavik - av tollar Ebbell.
I 1730 vart han atter innkalla av Ebbell. 1 ort og omkostninger 12 sk.».
I 1730 fekk dei slå seg ned på Tingholmen og her rydda dei seg ein ny husmannsplass.
I 1755 fødde dei så mykje som tre kyr her. Det var likevel ikkje jorda som var det viktigaste.
Ved skiftet etter kona i 1755 får me vita at Bjørn hadde not, naust og ein vengebåt. Det var ein større båt med overbygning bak, så dei må ha drive ganske mykje fiske. Buet deira blei då vurdert til godt og vel 43 dalar, og legg ein til verdien av husa på plassen kjem ein opp i nesten 90 dalar. Det var det doble av det husmannen i Lauvåsvågen hadde av verdiar ti år tidlegare.
G. 1708 i Stavanger m. Helga Olsdatter c1685 - 1755
Frå?
Barn: Barna er født i Gøysavik i Fossand.
a. Asgjerd 1708. G. 1736 m. Ivar Berntsen Heng, Bonde på Heng i Strand. Ho blei tidleg enkja og kom tilbake til Tingholmen. I 1754 var ho vanfør og hadde hos seg ei dotter som var fødd i Strand. Dottera Signe Ivarsdatter blei sidan gift på Hetland.
b. Ola 1712 - 1717
c. Rasmus 1714. G. 1743 m. Anna Bjørnsdatter Eltarvåg/Horve (søskenbarn). Budde først her på Tingholmen i lag med foreldra, sidan husmann i Vier u/ Eltarvåg.
d. Rasmus 1717 - 1717
e. Inger 1719. Ugift i 1755.
f. Ola 1720, truleg død liten.
g. Ola 1722. G. 1744 m. Astrid Berentsdatter Heng (søskenbytte). Han bodde også her på Tingholmen hos foreldra sine etter han gifta seg, men så overlot svogeren Ivar Berntsen halve garden på Heng til han.
h. Bjørn. Husmann her på Tingholmen.
i. Jorunn 1725. G. 1746 m. Per Asgautsen Gjeitaskjer i Strand.
j. Ivar 1727. G.1. 1755 m. Berta Andersdatter Eltarvåg. G.2. i Stavanger 1777 m. Jorunn Jakobsdatter. Bonde på Eltarvåg, sidan på Kalvøy.
k. Elling 1730. 24 år ved skifte etter mor si i 1755. Tingholmen.
Gøysavik/Motland i Forsand?. Stavanger, Gøysavik i Fossand, Tingholmen u. Eltarvåg.
Frå dei gifta seg og fram til 1715 budde Bjørn og Helga i Stavanger. Kan henda det var han som blei kalt «en fattig veddrager» i 1711.
Så flytta dei inn til Forsand og han var husmann i Gøysavik u. Gøysa. Der budde dei ennå i 1727.
I 1724 vart han stemnd - jamsides grannen Knut Gøysavik - av tollar Ebbell.
I 1730 vart han atter innkalla av Ebbell. 1 ort og omkostninger 12 sk.».
I 1730 fekk dei slå seg ned på Tingholmen og her rydda dei seg ein ny husmannsplass.
I 1755 fødde dei så mykje som tre kyr her. Det var likevel ikkje jorda som var det viktigaste.
Ved skiftet etter kona i 1755 får me vita at Bjørn hadde not, naust og ein vengebåt. Det var ein større båt med overbygning bak, så dei må ha drive ganske mykje fiske. Buet deira blei då vurdert til godt og vel 43 dalar, og legg ein til verdien av husa på plassen kjem ein opp i nesten 90 dalar. Det var det doble av det husmannen i Lauvåsvågen hadde av verdiar ti år tidlegare.
G. 1708 i Stavanger m. Helga Olsdatter c1685 - 1755
Frå?
Barn: Barna er født i Gøysavik i Fossand.
a. Asgjerd 1708. G. 1736 m. Ivar Berntsen Heng, Bonde på Heng i Strand. Ho blei tidleg enkja og kom tilbake til Tingholmen. I 1754 var ho vanfør og hadde hos seg ei dotter som var fødd i Strand. Dottera Signe Ivarsdatter blei sidan gift på Hetland.
b. Ola 1712 - 1717
c. Rasmus 1714. G. 1743 m. Anna Bjørnsdatter Eltarvåg/Horve (søskenbarn). Budde først her på Tingholmen i lag med foreldra, sidan husmann i Vier u/ Eltarvåg.
d. Rasmus 1717 - 1717
e. Inger 1719. Ugift i 1755.
f. Ola 1720, truleg død liten.
g. Ola 1722. G. 1744 m. Astrid Berentsdatter Heng (søskenbytte). Han bodde også her på Tingholmen hos foreldra sine etter han gifta seg, men så overlot svogeren Ivar Berntsen halve garden på Heng til han.
h. Bjørn. Husmann her på Tingholmen.
i. Jorunn 1725. G. 1746 m. Per Asgautsen Gjeitaskjer i Strand.
j. Ivar 1727. G.1. 1755 m. Berta Andersdatter Eltarvåg. G.2. i Stavanger 1777 m. Jorunn Jakobsdatter. Bonde på Eltarvåg, sidan på Kalvøy.
k. Elling 1730. 24 år ved skifte etter mor si i 1755. Tingholmen.
Historie:
Tingboka forteller
Den 19. juli 1735 måtte den da 57 år gamle Knut Ådnesen Fossmark møte for Idse og Høle sommerting. Fogd Nils Hundt hadde stevnet Knut for at han natta mellom 4. og 5. mars hadde begått en alvorlig forbrytelse.
På Tingholmen i Høgsfjord hadde han plutselig angrepet Gunnar Berge fra Forsand. Knut hadde brukt kniv og skåret Gunnar ganske fordervet i ansiktet. Han hadde også stukket kniven gjennom Gunnar si tunge og skadet den stygt.
På tinget hevdet Gunnar at han og Knut ikke hadde vekslet noen vonde ord på forhånd. Knut selv erkjente det som var skjedd, men sa at han ikke husket noe av det som skjedde. Han ba om en mildere dom siden han ikke var «rett riktig i hodet» og fordi han heime hadde kone og 11 barn som levde i fattigdom.
Men dommen ble hard. I tingboka for Isse skipreiding på Forsand for 3. desember 1735 blir dommen fastsatt til ei bot på 58 og en halv lott sølv for skaden på Gunnar.
Knut levde ikke lenge etter at denne dommen var falt. På slutten av det påfølgende året, 1736, fikk han sitt 13 og siste barn. I 1739 overtok Ljøde Ljødesen bygselen av Knuts gard, og i 1740 giftet Ljøde seg med Knuts kone Kari, som da var enke. Knut må med andre ord ha dødd en gang mellom 1736 og 1739.
Mange etterkommere
Som nevnt fikk Kari og Knut mange barn, til sammen 9 jenter og 4 gutter. På den tid var det ikke uvanlig at familiene fikk mange barn. Men det var veldig uvanlig at 12 av 13 barn vokste opp og stiftet egen familie, slik det skjedde med Kari og Knuts barn.
Barna som stiftet egen familie ble spredd til flere plasser i Rogaland: Songesand, Hogstad, Oaland, Tjøstheim, Foss-Vatne, Fossmork, Sviland, Skjelbrei, Rettedal og Tengesdal.
Tingboka forteller
Den 19. juli 1735 måtte den da 57 år gamle Knut Ådnesen Fossmark møte for Idse og Høle sommerting. Fogd Nils Hundt hadde stevnet Knut for at han natta mellom 4. og 5. mars hadde begått en alvorlig forbrytelse.
På Tingholmen i Høgsfjord hadde han plutselig angrepet Gunnar Berge fra Forsand. Knut hadde brukt kniv og skåret Gunnar ganske fordervet i ansiktet. Han hadde også stukket kniven gjennom Gunnar si tunge og skadet den stygt.
På tinget hevdet Gunnar at han og Knut ikke hadde vekslet noen vonde ord på forhånd. Knut selv erkjente det som var skjedd, men sa at han ikke husket noe av det som skjedde. Han ba om en mildere dom siden han ikke var «rett riktig i hodet» og fordi han heime hadde kone og 11 barn som levde i fattigdom.
Men dommen ble hard. I tingboka for Isse skipreiding på Forsand for 3. desember 1735 blir dommen fastsatt til ei bot på 58 og en halv lott sølv for skaden på Gunnar.
Knut levde ikke lenge etter at denne dommen var falt. På slutten av det påfølgende året, 1736, fikk han sitt 13 og siste barn. I 1739 overtok Ljøde Ljødesen bygselen av Knuts gard, og i 1740 giftet Ljøde seg med Knuts kone Kari, som da var enke. Knut må med andre ord ha dødd en gang mellom 1736 og 1739.
Mange etterkommere
Som nevnt fikk Kari og Knut mange barn, til sammen 9 jenter og 4 gutter. På den tid var det ikke uvanlig at familiene fikk mange barn. Men det var veldig uvanlig at 12 av 13 barn vokste opp og stiftet egen familie, slik det skjedde med Kari og Knuts barn.
Barna som stiftet egen familie ble spredd til flere plasser i Rogaland: Songesand, Hogstad, Oaland, Tjøstheim, Foss-Vatne, Fossmork, Sviland, Skjelbrei, Rettedal og Tengesdal.
Husmann
Med og uten jord, var en som bodde i eget hus på annen manns jord, men kunne ha formue. En husmann kunne således være en sorenskriver, skipper eller håndverker.
Med og uten jord, var en som bodde i eget hus på annen manns jord, men kunne ha formue. En husmann kunne således være en sorenskriver, skipper eller håndverker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar